Vi har god kapasitet og lang erfaring – du får raskt time
Menu
Ingen sover godt hver natt og alle opplever vi søvnmangel. Dette er ikke noe problem, bare det ikke skjer for ofte. Problemet melder seg når den dårlige søvnen blir mønsteret, når den opptrer over flere netter. da blir det et kronisk problem.
Søvnvansker oppfattes generelt som et relativt problematisk felt for allmennlegen. Det kan være ulike og ofte dyptgripende årsaker. Og størrelsen på problemet for den enkelte kan også variere mye. alt etter årsak, etter varighet og kroppslige og mentale faktorer. Hos en kan årsaken være obstruktiv søvnapne, hos en annen kan det være økonomiske problemer. Dette anskueliggjør kompleksiten i problemstillingen og at behandlingen kan være utfordrende.
For å få mer struktur i omtalen om søvnvansker, gjengir jeg her noen fakta fra en artikkel av Bjørn Bjorvatn, som er professor ved Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer, Universitetet i Bergen.
“—Søvnbehovet varierer veldig fra person til person. Det er viktig ikke å vurdere sin egen søvn kun ut fra hvor mange timer man sover. Kvaliteten på søvnen, det vil si mengden av den dype søvnen, er vel så viktig som antall timer. Som hovedregel gjelder at hvis man er uthvilt på dagtid, har man fått tilstrekkelig med søvn. Dette gjelder uavhengig av antall timer med nattesøvn.
—Enkelte mennesker klarer seg med færre enn seks timers nattesøvn, mens andre trenger ni timer eller mer, for å fungere bra neste dag. Begge deler kan sees på som normalt, selv om det er uvanlig med slike søvnlengder.
—Hvis vi ser på befolkningen totalt sett, ligger gjennomsnittlig søvnlengde blant voksne på 7-7,5 timer, og de aller fleste sover mellom 6 og 9 timer.”
Kognitiv atferdsterapi er en terapiform som tar utgangspunkt i hva vi tenker, og hvorledes dette virker inn på våre følelser og handlinger. Hensikten med samtaleterapien er å snu negative tankemønstre og endre uhensiktsmessig atferd som er med på å opprettholde søvnvanskene.
Hvis søvnløsheten er alvorlig, kan legen skrive ut sovemidler. Legemidlene bidrar til at du sovner raskere, søvnen varer litt lenger og du våkner sjeldnere. Eksempler på nyere typer sovemidler er zopiklon og zolpidem. Zolpidem går fortest ut av kroppen og brukes mest som innsovningsmiddel.
Tidligere forskrev leger ofte benzodiazepiner (som for eksempel diazepam og oksazepam) mot søvnløshet. Nyere sovemidler ser ut til å ha færre bivirkninger og er tryggere i bruk over lengre perioder enn benzodiazepiner.
Sovemidler kan også gi bivirkninger, som for eksempel søvnighet dagen etter. Noen legemidler påvirker kjøreevnen dagen etter, og du bør alltid ta minst mulig dose. Det bør gå minst åtte timer fra du svelger tabletten til du setter deg bak rattet.